Denne dag... fra et rom uten utsikt...

 

Det er falt dom i Øygard-saken. Heldigvis er jeg bare tilskuer til tragedien.

 

Denne dagen regner det her hos meg.  Jeg sovnet på sofa'n. Våknet opp i et rom uten utsikt.

 

Vel, det er vel litt feil å si. Jeg ser grønne trær. Som ble grønne på en, to tre. Etter en kald vår. Som har "drept" mange av plantene. Lavendel; står der helt grå. Kan regnet vekke den til livet tro?

 

Brunsnegle; den har jeg ikke sett. Det er lov å håpe at jeg ikke ser den mer....

 

Flotten; trodde den var borte siden den ikke er observert på hundene . Men nei, flere er rapportert funnet på ei katte...iflg rapportør en enorm mengde - fy fasan......

 

Kanskje jeg skulle sett en film.... Room with a Wiew som jeg har sett mange ganger og kan se mange ganger til .....eller lest ferdig boka .... eller alle "bør"-oppgavene....

 

Vel, jeg er fri til å gjøre nesten hva jeg vil.... på denne regnværsdagen i mai 2013...

 





 

Håper lille virvelvind ga den litt livsmot ....

Dette bildet tok jeg av planten rhododendron ( litt av et ord å skrive!) i februar tror jeg det var. Tenkte jeg skulle "dokumentere" hvor mange fine knopper det var på den og at årsaken kunne være at jeg la på en del kaffegrut fra kaffemaskinen fra jobben i sommer.  Og at våren var like rundt hjørnet.....

Vel, vel.... Idag er det 4 april og fortsatt 5 minus på morran. Nå står den der og ser enda mer nedsunket ut i bladene.  Og snøen tiner lite....

Men så var det en liten virvelvind som løp rundt i påska forbi planten - elsker å løpe og best er det å fyke rundt i snøen eller i sanda på stranda. Der det er mykt under bena. Håper det ga litt livsmot til planten. For Happy er happy  uansett årstid.... selv om hun verken må tilføres kaffe eller kaffegrut....







 

Man fødes, man lever, så dør man

Man fødes, man lever, så dør man og deretter finnes det ingenting mer sier Bo Kasper Sundstrøm i dette intervjuet med NRK.   Litt å tenke på dagen etter kvinnedagen der vi har hørt og lest om at det største likestillingsproblemet i det norske samfunnet er tidsklemmen til norske kvinner med små barn. Som gjør at noen velger deltid imens ungene er små.

Det er vel få land i verden der vi har så god mulighet til å skape oss et godt liv. Men et godt liv betyr ikke at man kan få i pose og sekk. Livet innebærer valg og risiko for å ta dårlige valg for fremtida  - uansett hvor man er i livet. Det er det som er så fint, men samtidig et dilemma med det å være menneske.

Men livet er veldig kort og den korteste tida er imens ungene er små. Til syvende og sist er det vårt valg. Og vi velger slik vi føler for det her og nå. Og valgene vi tar skal ikke alltid styres ut ifra økonomi og samfunnsinteresser.

Vi kommer alltid att leva,
Vi kommer aldrig att dö

Det synger Bo Kaspers her ...

 

Today is my favorite day

Livet går sin vante gang. Alle dagligdagse gjøremål som f eks jobben. Hva hadde jeg gjort uten kolleger som får meg til å le. Av hverdagslige ting.Som ikke tar seg selv høytidelig. Og som får meg til å se hvor latterlig jeg av og til kan oppføre meg.

En må bare passe på å holde seg unna de som stjeler energi og tid. Tidstyvene på to ben. De som bare krever og ikke gir noe tilbake. Isdronningene. De selvhøytidelige mennene. Er jeg for mye sammen med slike, da stivner ansiktet. Og det kjenner en når en endelig kommer sammen med mennesker som en kan le sammen med; da må ansiktshuden brekkes opp igjen.

Bokbloggen tar en del tid. Men så gøy endelig å kjenne at leselysten er tilbake. Bli "kjent" med andre som har lidenskapen eller galskapen, alt etter som man ser det, for å lese bøker. Døgnet skulle bare hatt flere timer.Til å lese bøker. Og aller best liker jeg bøker som har innslag av humor. De såkalte "latterbombene" holder jeg meg stort sett unna. Det blir for kunstig. Humoren må være knyttet til hverdagslige ting; som jeg kan kjenne igjen fra livet. Undercover-humor.

En Facebook "venn" hadde dette bildet som innlegg - det er så utrolig fint



Når tiden snegler seg avgårde

Boka til Ida Løkås Det fine som flyter forbi har «bergtatt» meg på mange måter. Jeg skrev om den på innlegget Det fine som flyter forbi.

Nå har jeg lest den ferdig. En perle av en bok. Og den starter fantastisk -  avsnittet beskriver hvordan jeg opplever min arbeidssituasjon;  

 

"Ingenting skjer. Og da mener jeg ingenting. Dagene glir forbi, sakte, som om de trekker på tunge lodd. Drar seg ut og legger igjen et slimete sneglespor. Viserne på klokka tikker saktere enn vanlig, og jeg venter. Venter på at jeg skal klare å bevege meg mot noe nytt. Men uansett hvor hardt jeg prøver, står jeg stille. Sålene er som nedsunket i nylagt, seig asfalt. Klamrer seg til bakken. Jeg forestiller meg den brente osen som stiger opp fra skoene mine. Stanken av ubevegelighet, lukta av at ingenting skjer. "

 

Det er endring på gang, men det tar for lang tid. Og imens er det bare å smøre seg med tålmodighet; ingen forhastede avgjørelser.

 

 

 

Dagen er +1,58 - klar for å forlate hiet

Nå er de av oss som ikke har vært i syden eller oppholdt oss i solarium i vinter temmelig bleike om nebbet. Men nå er det en dag igjen av januar og dagen er +1,58.

Kjente det på meg i dag at det snart er det på tide å komme ut av hiet. Lenge siden jeg har giddet å ta bilde ute. Men i dag var himmelen så fin at jeg måtte. Nå er det ikke lenge igjen til at vi kan skrive ord med vår i seg. Vårsol, vårvind, vårklær.....

 



 

 

Det fine som flyter forbi

I dag er det ettertankens dag. Igjen har jeg fått beskjed at en bekjent er død av kreft. Det begynner å bli ofte man får slike beskjeder. Mennesker som i utgangspunktet har mange år igjen å leve. Yngre og eldre enn meg.

Tittelen på innlegget Det fine som flyter forbi er tittelen på en bok skrevet av Ida Løkås. Trykker du på bildet nedenfor finne du en link til Tom Egelands anmeldelse av boka. Og andre anmeldelser kan du google. Alle beskriver de debutromanen som en perle. Og i dag skal jeg hente den på biblioteket. Gleder meg til å lese den.

 Tittelen på boken som satte i gang tankevirksomheten. Det er en strålende dag værmessig. Vårvær. Da jeg vandret ute etter middag med ull-dyra, kom tankene.

Hvorfor lar vi så mye fint flyte forbi? Mange jobber som idioter for å tjene penger de engang skal bruke i fremtiden. For å få en høy pensjon slik at de har råd til å reise når de blir pensjonister.  Hvor mange er det ikke som aldri blir pensjonister. Og mange på grunn av kreft.

Har bestilt og betalt depositum på en reise til sommeren til dattera mi og meg. I tillegg kommer at vi må renovere badet på grunn av vannlekkasje. Og bytte den ene bilen. På grunn at den ene i huset sliter ut biler pga pendling.  Og så skal han ut på en reise i desember. En tur som har vært planlagt i mange år.

Og da kommer tanken, kanskje jeg skal vente til neste år med å reise?

Søren heller tenkte jeg imens jeg gikk der og vandret i vårværet!  Vi gleder oss veldig til å reise til steder vi aldri har vært. Jeg har vært sparsom og det er årsaken til at vi kan reise. Jeg lever her og nå. Så får det heller bli hjemmeferie neste år.  Kanskje jeg  vinner i Lotto når den tid kommer. Eller...

Jeg vil ikke la det fine bare flyte forbi!

 



 

Bhattis forsvinning er som oppkastsyka

Arfant Bhatti er meldt savnet. Trist, hva? Og vi kan lese i Dagbladet at Ubaydullah Hussain Krever at Norge legger press på Pakistan for å finne Bhatti. Pussig at ikke Røde Kors settes inn i leteaksjonen?

 

Jeg er like «lei» meg at Bhatti er forsvunnet som når oppkastsyke går over. Men dessverre, den har en tendens til å dukke opp igjen. Men nå har jeg ikke hatt oppkastsyke på mange år; så det er lov å håpe.....

 Håper at Hussein reiser ned for å lete og forsvinner som oppkastsyka han også. Men det er vel tryggere å være i Norge. Her kan han stå på alle gatehjørner og skrike ut sine idiotiske uttalelser som refereres i media. Sett munnlås på han og ta fra han Pc'n  i det minste... 

Bildet er Dagbladets - "slike gutter det skal gamle Norge ha"- er det ungene på bildet som gis våpentrening tro...

 



Rimi-Hagen - Blåfjell neste?

 Jeg liker ikke å tulle med folk på grunn av utseende, klesdrakt og lignende. Men nå må jeg bare lage et innlegg om Rimi-Hagen. For han kan vi vel tulle litt med? Han er litt selvopptatt. Pussig at han er i Norge fremdeles - skulle ikke han emigrere pga det høye skattetrykket han har på seg?

 

Jeg har sett Hagen noen ganger de siste dagene i nyhetene. Kanskje Ica-saken. Fikk ærlig talt ikke med meg et ord av det han sa. Jeg bare hørte han gjentok ordene to ganger. Pussige greier. Har han drukket for mye sprudlevann tro? Gått tom for ord - for en gangs skyld?  Lyst på litt oppmerksomhet?

 

Eller ser han for seg en rolle i Blåfjell - som Ekko-Ekko - hadde han passet inn her tro....han måtte vel fått hovedrollen  - alt annet hadde vel vært utenkelig...

 

 

 

Nyttige neser

Kan ikke si at mine pelsdyr har så nyttige neser. I vinterkulda er det t o m irriterende neser. Snuser og snuser, og der står jeg innpakket som en mumie og venter. Og hutrer. Åååååååååå, kan dere ikke blir ferdig! Men nei, opp og ned av gresstrå, under snøen .....

Men hundemannen sa at det er viktig at de får snuse. Viktigere enn å pese av gårde på lange turer. De leser avisa, sa han til oss. Han som vet så mye som ikke jeg vet.  

Sitter og leser A-magasinet fra forrige fredag. Er på etterskudd med det meste. Og der er det et innlegg om den gode luktesansen til hunden.

Og en av hundene er shäferen Rasko. Kriminalsøkshund som sporer opp sæd og blod, og som brukes i voldtekts og drapssaker. 9 år med en lang merittliste. Dystre oppdrag. Men som eier sier; han synes det er stas uansett. Og at hunder er enkle sjeler, kan vi kanskje være glad for. Det var Rasko som fant Sigrid leser jeg. Kjenner at jeg fryser når jeg leser det. Takk for at Rasko finnes.

 

Lille koseklomp får ikke brukt nesen sin slik Rasko får-  men hun er nyttig for hjertet mitt.



 

Jogging/løping og roing forbrenner mest

For et år siden hadde jeg et innlegg på bloggen Roing er effektiv trening sier Olav Tufte.

I Aftenposten på fredag De fem beste måtene å svi av fettet på er roing satt opp som nr 2 etter jogging/løping.

Når jeg trener om morran løper jeg på tredemølla, deretter ror jeg og avslutter med litt styrke dersom jeg har tid. Og det har jeg funnet ut er en Ok runde.  Men jeg må innrømme at å ro lenge, det har jeg hittil ikke gjort. Max 15 minutter. Da er det lettere å løpe på tredemølla. Selv om spinning ikke er en av de fem mest effektive jf innlegget i Aftenposten, forsøker jeg å få til et par ganger i uka med en spinningtime.



Pizza på taco-dagen

Ikke lett å få sneket inn annen mat på taco-dagen. De andre er taco-elskere; jeg er mer lunken.

Derfor fikk jeg sneket inn pizza idag; med pepperoni og ananas. Og litt grovt mel i deigen; det blir best.



 

Bath - kun to timer med tog fra London

Kun to timers reise med tog fra London ligger Bath, ansett å være en av Englands vakreste byer.

Har vært der to ganger. Noen timer i 2010 på reise fra Cornwall til London og for mange år siden da vi var en uke i London og reiste ned til Bath. Bildene er fra første gang jeg var der. Dagen vi var der hadde vi et utrolig fint vær.

En ufattelig vakker by. Og drømmen er å reise dit og være der i et par dager. Overnatte. Mange fotoobjekt. Les her hva Bath kan by på.

Jan Austen bodde en periode i Bath, og det finnet et museum, Jane Austen Centre, som jeg var innom i 2010.

 



 

Burger med torsk - veldig godt

Hørte på radioen at kjøttforbruket øker og forbruk av fisk flater ut eller synker i Norge. Det er underskudd på storfekjøtt slik at man må øke import av kjøtt fra Namibia; les mer her: Namibia redder kjøtthungrige nordmenn

Og da kan der være greit å spise mer fisk. I dag forsøkte vi for første gang Burger med torsk - oppskrift fra Godfisk:

Og det var veldig, veldig godt  og raskt å lage. Jeg stekte løken sammen med fisken og brukte Gourmet Torsk  - dette skal vi lage mer av  - garantert.



 

Begynn med å sette grense for deg selv

På morraturene med hundene kommer det mange tanker. En går og filosoferer over mye. Og mandag er det naturlig at en tenker på jobben.

Den tenker jeg mye på. For tiden jeg i ventemodus, noe vil skje, men jeg vet ikke hva. Og jeg ser frem til at noe skjer.

Ofte tenker jeg på hvor fint jeg hadde det for 4-5 år siden. Men alt stresset jeg ofte opplevde vil jeg ikke tilbake til. Men en mellomting mellom hvordan jeg hadde det da og nå hadde vært bra.

Stresset som jeg opplevde har jeg nok mest skyld i selv. Var ikke flink til å sette grenser. For meg selv. Hadde jeg vært mer bevisst med å sette grenser for meg selv hadde jeg vært flinkere til å sette grenser for andres forventninger til meg.

Av og til må en lukke igjen porten, stenge seg selv ute. Jeg begynte å bli ordentlig flink til det etter at en kollega sa klart og tydelig til en krevende leder med høye ambisjoner;

Noen få kan ikke redde hele verden.

Mange ledere har høye ambisjoner for seg selv. Og for å nå målene som ofte kommer dem mest til gode i form av anseelse, lønn og opprykk, så har de enorme krav til sine underordnede. Ikke alltid enkelt å se for ofte er det fordekt.

Lær deg å sette grenser, først for deg selv. Så kommer resten av seg selv.

 



 

 

Idag reiser jula og annet rusk og rask ryddes bort

Da skal jula ut av huset. Begynte så smått å rydde sammen i går kveld. Litt vemodig. Samtidig er det godt å få ut skogen. Koselig med juletre, men tror ikke det er særlig sunt for inneklimaet. Men alt skal ikke være sunt heller.

Har drevet å styrt med den nye bokbloggen min de siste tre dagene. Plattformen er veldig annerledes enn plattformen til blogg.no. Det krever tid. Men gøy er det når en finner ut av det. Bra for hjernen er det også. 

Noen bilder fra jula - minner meg også om at jeg må rydde opp i bildene på PC,n. Tror det blir den store ryddedagen.

Kanskje det også hjelper for alt som surrer i hodet pga jobben. Venter på det nye som kommer - hva skjer. Og da er det artig at man har kolleger som laget litt ståhei - gir oss noe å le av i ettertid- når stormen har lagt vel og merke. Tenk å bare ha kolleger som alltid veier alt de sier og gjør på gullvekt; skrekk og gru. Det hadde blitt grusomt kjedelig. Så lenge vi ikke sager av huet og andre kroppsdeler av hverandre, så kan det meste rettes opp igjen skulle finne på å blåse seg litt opp av og til.

 




 


 

Blir aldri noe fartsfantom

Da er skikjørerne hjemme fra fjellet. Og det er bra; jeg liker ikke at folk reker rundt på vinterglatte veier. De hadde det fint og hotellet var bra. Så bra at vi har bestilt noen dager i vinterferien. En leilighet der vi kan ha med pelsdyra.

Vi har ikke hytte eller tilgang til hytte. Så når vi en sjelden gang er på fjellet, bor vi på hotell. Som oftest 3-4 dager i vinterferien. Med vår lille interesse for skisport er det billigst. Veldig mye billigere. Denne gangen orket jeg ikke være med. Og årsaken var at det ikke var ledige leiligheter. Jeg bor ikke på hotellrom med hundene og kennel om vinteren er utelukket. Og det er helt greit for meg å være hjemme. Veldig greit faktisk.

Jeg gikk mye på langrennsski da jeg var yngre. Nå er det nesten bare i vinterferien. Men jeg står ikke slalåm. Det året jeg skulle begynne brakk jeg benet og vi måtte avbestille den planlagte vinterferieturen. Eller, jeg bruker det som unnskyldning for ikke å begynne. Må ærlig talt si at det ikke interesserer meg; selv om andre forsøker å overbevise meg om at det er så moro. Men nå er jeg og de som sier det veldig forskjellig omkring hva som er moro. De synes det er gøy å stå på vannski også; skrekk og gru sier jeg bare!

Da jeg var yngre var vi en del og gikk i fjellet om sommeren. I begynnelsen hadde vi med telt, men etter hvert bodde vi på turisthyttene til DNT. Lettere sekker og mer sosialt. Bildene er fra en tur vi hadde til Rondane for mange år siden. Det er i juli og det var snøstorm. Da vi våknet på Rondevassbu var hytteveggen helt hvit og vi gikk i snøbyger til neste hytte. Mange fine opplevelser i fjellet. Men også kalde og våte.


Fy skam - det går bra med oss i Norge

I alle aviser spår «ekspertene» om nordmenns økonomi i 2013. Det blir et "gullår", «festen» har ingen ende og vi får flere penger å «sløse» bort. Det gjør oss "ikke lykkeligere" sier en forsker og psykolog.

 

Ordbruken tilsier at vi ikke bør glede oss over den gode økonomien. Tvert om, det er et stort problem. Vi bør skamme oss. Man skulle tro at resten av verden går nedenom og hjem med unntak alle i Norge, her lever alle i sus og dus.  Vi vet at det er svært langt fra sannheten.  Og selv om det går dårlig med mange land i Europa, så er ikke alt svart:

 

Aldri tidligere i historien har det vært mindre sult og færre sykdommer i verden. I motsetning til Mayakalenderens profetier om verdens undergang, har 2012 snarere blitt et høydepunkt når det gjelder menneskelig velstand. Det skulle man ikke tro om man følger med i mediene, skriver Eirik Løkke i Aftenposten.

 

Selvsagt kan ikke lykke måles i penger. Men vi har vel ingen grunn til å mene at god økonomi er et onde. Jeg bekymrer meg ikke over at nordmenn generelt «sløser» bort pengene. Det jeg er mer bekymret for at politikerne ikke bruker den gylne muligheten den gode økonomien gir til å skape varige verdier som f eks opprusting av infrastrukturen, og da tenker jeg særlig på tog og bane.

 

Da jeg leste Karsten Alnæs bøker Historien om Norge ble jeg ganske forskrekket av å lese hvor lutfattig folk i Norge var for ikke så alt for lenge siden. Det var ikke uten grunn at så mange emigrerte til Amerika. Bare i perioden 1825 - 1915 reiste 500 000. Og når folketallet i Norge passerte 2 millioner i 1890 passerte, viser dette alvoret. Noen mener å ha belegg for å si at opptil 1 million mennesker emigrerte fra Norge til Amerika frem mot 1975.

 

Hit til Ellis Island på Manhattan, som åpnet i 1892 og stengte i 1954, kom mange som reiste på 3 klasse.  Det kom mange tanker da vi dro forbi på båtturen rundt Manhattan i sommer. Ikke minst respekt for alle de som reiste så langt for å komme unna fattigdommen.

 

Men istedenfor å være glad for at jeg kunne reise på USA-turen, så burde jeg kanskje skamme meg. Det er mer typisk norsk. 

 

 

Opprydding må til - også på bloggen

Vet ikke hva andre gjør med gamle blogginnlegg. Men i går hadde jeg jeg en skikkelig opprydding på bloggen. Slettet mange innlegg. Det skjer også innimellom. Finner ut i ettertid, at innlegget har ingen verdi. Verken for meg selv eller andre. Og av og til angrer jeg på ting jeg skrev.

 

Har en i huset som er superskeptisk til at man legger ut ting på nettet. Og det skal man være. Men jeg synes han er vel skeptisk. Merkelig egentlig. For han er ganske frittalende i andre sammenhenger. Der er jeg mer forsiktig. Og når han har kommet med en superskeptisk uttalelse om nettbruk osv; da blir jeg av og til så redd at jeg går inn i arkiver og sletter an mass.

 

Opprydding må til i mange sammenhenger.  Og om noen dager skal julepynten pakkes bort. Koselig med jul. Selv om det er litt vemodig er det faktisk deilig når juletreet og annen stæsj er tatt ned.

 



Fyr var det her og lunta brenn!

Det var hva basen eller hva han nå het skrek når de sprengte med dynamitt da jeg vokste opp. Nå uler det og så kommer det et drønn.

 

Men når det gjelder fyrverkeri, så kommer ikke noe varsel. Ante fare og ingen fred tidligere i dag; ja for i rundt nyttår må man alltid ane fare før fred.

 

Pang, sa det ute på veien tidligere i dag. Spurvene skvatt ut av grana der de satt og hvilte mellom turene til og fra fuglebrettet. Røyk steg opp. Og det ante meg at det var de testosteronforgifta nusselige krølltoppene til nabo'n som smalt.

 

Er det ikke fyrverkeri, så er det villmannskjøring på sykkel. Det er et under at det går bra. Og av og til går det galt, som han som velta med sparkesykkelen ned bakken og så ut som et monster etterpå. Kunne fått hovedrollen i en skrekkfilm.

 

Og en rolle i en skrekkfilm er det vel noen som vil kunne få etter nyttårsaften. Jeg er med på å betale buss til/fra et oppsamlingssted for de skuddglade der noen kan holde et øye med dem. Koster sikkert ikke mere enn innleggelse på sykehus for x-antall. For det må jeg jo være med på å betale uansett.

 

Det som er så tragisk er alle dyrene som lider pga fyrverkeriet. Og de kan t o m død av skrekk. Som marsvinene vi hadde.

 

Nabo'n bygde hus på hyttetomta. Og da skulle det sprenges. Og det var så nært vårt hus at de måtte sette på måler på huset for å se hva huset tålte før de bestemte neste ladning. Men ingen av oss tenkte på de stakkars marsvinene som var alene hjemme.  Dagen etter døde de plutselig. At det var av skrekk, det er jeg overbevist om. Det var overhodet ingen indikasjon at de var syke før dette skjedde.

 

 

 




 

Pasta med laks

Forsøker å spise fisk så ofte som mulig og unngå for mye stekt mat. Derfor er pasta med laks en rett vi har innimellom.

 

Du finner oppskriften på God Fisk, Pasta med laks

 

Jeg blir veldig fort mett av laks. Tror det har med barndommen å gjøre. Stekt laks i rømme/fløtesaus var veldig godt. Men det at moren min alltid syntes jeg spiste for lite gjorde at jeg fikk vondt i hodet etter at jeg hadde spist stekt laks. Det ble et stressmoment. Derfor maser jeg aldri på unger om mye de skal spise; de spiser det de klarer.

 



 

Merkelig at det er en juleblomst

Husk å pakke planten godt inn sa den hyggelige personen i kassa på Plantasjen før jul. Den tåler ikke kulde; merkelig at det er en juleblomst.

Og det har hun rett i. Sikkert mange som kommer tilbake og klager.

Den røde julestjernen jeg kjøpte har allerede kastet nesten alle bladene. Selv om jeg pakket den inn, bilen ikke var kald og jeg kjørte rett hjem.

Sånn har det vært de siste årene. Derfor gidder jeg ikke bruke mye penger på juleblomster.



Fisk i folie - enkelt å lage

Når man kjenner at det er behov for å starte dagen med en Gaviscon tyggetablett (mot halsbrann og sure oppstøt), da er fiskedisken neste.

Hjem fra jobben hadde jeg et mål, stoppe og kjøpe fisk.  De andre har tatt seg en tur på fjellet for å stå på ski noen dager før nyttår, og fortsetter sikkert etegildet på hotellet. Men så tåler de det bedre enn meg; de trener hardere og er tynnere enn meg.  

Fisk i folie er en superenkel rett. Litt smør i folien. Skjære opp grønnsaker man liker. Løk er et must. Og i dag tok jeg gulrøtter og blomkål. Fisk på toppen som saltes og krydres på begge sider med de smakene man liker; jeg brukte  pepper, hvitløkspepper og basilikum. Litt sitron på fisken. Og på toppen Crème Fraîche. I dag hadde jeg bare lettrømme; og det er OK. Derfor ble det litt flytende på bildet. Poteter kan man også koke til.



 

Min måte å huske været på

Det som er så fint med å ta bilder, det er at det bl a er lettere å huske hvordan været var. Og spesielt i dag med tåkegraut ute er det fint å se på bilder fra gode værdager. Spesielt for meg som kun husker ekstremvær.

Siste vinteren før vi flyttet fra Eidsvoll, var det så mye snø der vi bodde at jeg gikk rundt med en følelse av panikk. Var alene hjemme i mange uker den verste snøperioden og det ble mye snømåking.  Selv om det kom en traktor og tok innkjørselen. For meg var den perioden ekstrem. Det var på samme måte som da jeg vokste opp i Finnmark og var redd for at orkanen skulle løsne taket av huset. Ofte var strømmen gått pga uværet. Ekstremvær er ikke noe for meg - har for mange dårlige minner på det området.

Østfolds klima passer meg helt fint. Det kan være vintre med mye snø, men det er mer unntaket. Ikke sjelden er været som på bildene nedenfor-  fra julaften 2011:





 




En vakker julegjest

Når snøen kommer, da har vi ofte fasaner som besøker fuglebrettet. Og jo mer snø, jo oftere besøk har vi.

Synd at nabo'n måtte ta ned sine overgrodde grantrær like ved fuglebrettet. Under trærne hadde de det fint. Løp og gjemte seg når noen forstyrret.





 

Misfornøyd er bare forbokstaven

Han vet at han ikke får lov til å slikke på såret, men gjør det når vi ikke ser det. Og når vi ikke kan ha han under oppsikt, må skjermen på.

Bildet taler for seg selv - misfornøyd er bare forbokstaven. Man skal ikke le av dem, men jeg klarte ikke å la være - han ble sittende som en saltstøtte da jeg tok den på - ville ikke bevege seg.



 

En halvfull hund og en sofa

En hund og en sofa har to likheter, de har fire ben og blir begge gamle. En gammel sofa kan man bytte ut, det kan man ikke med en gammel hund. Den har man helt til han ikke har glede av livet mer. Sånn er det å være hundeier.

En hund blir syk, selv om det er jul. Og er en hund syk, så skal den til dyrlegen. Selv om det medfører at tusenlappene flagrer ut av konto'n.

Når noen har rasert munnen og ørene, da har man vondt. Og et sår som klør, det vil man slikke på. Men det kan man ikke få lov til. Såret må ha luft for å gro.

Med en krage over huet, antibiotika i kroppen og full av smertestillende; da piper man. Bryr seg ikke om klokka er fem om morran. Og siden han ikke kan snakke, så må jeg stå opp. Selv om jeg var oppe til langt på natt. Det kan jo være at han vil på do.

Men piper gjør han fortsatt. Ifølge dyrlegen må han bare få gjøre det. Han kan bare gis smertestillende en gang om dagen. La han pipe og ikke syns synd på han. Han er halvfull sa dyrlegen, 24 timer etter at han ble vekket av narkosen. Og dyrleger hører man på.

Her ligger han helfull torsdag kveld - i en gammel sofa:

 

 

 

Ro ned - ta det som Fru Pigalopp

Det som er med vasking og rydding, når en først starter, da har man søren klype gjort det. For da ser man alt man burde gjøre. Det er det som er så skummelt.

Og fenomenet har ikke akkurat med jula å gjøre, sånn er det hele året. For jeg henger ikke i vegger og tak med skurefilla før jul. Normal rengjøring. Men det det er rart med det, ting gjør seg ikke selv.

Og nå har jeg en følelse av at jeg rydder og roter samtidig. Og da var det tanken på Fru Pigalopp dukket opp.

Fru Pigalopp som var på Barne TV på 70- tallet. Hun ryddet og rotet samtidig. Men så koselig det virket å være rundt henne. Og det er vel derfor jeg husker henne. Hva er det man sier, det er bedre med litt rot enn med et rent helvete.

 

Fru Pigalopp har gullfisken i en krukke
og to små pusekatter i en kurv
og hun har tusen dører hun kan lukke
og havregryn og kjeks til sulten spurv.
Fru Pigalopp har gjøkur i sin stue og
fjorten potteplanter som får vann.
Fru Pigalopp er byens beste frue,
så snill og søt og blid som det går an,
så søt og snill og blid som det går an.

 



Livet - et eventyr - om vi får tenkt oss om

Julefri. Kun jobbing en dag mellom jul og nyttår.

I går fikk jeg høre en lekkasje om hva som kan skje på jobben, og den lekket jeg gladelig videre. Vi legger til og trekker fra. Lurer på hvor mye som er riktig og hvor mye som er feil når info sendes rundt i form av en hviskelek. Tar det jeg hørte med en klype salt. Venter på rapporten, harde fakta.

To "må gjøre- poster" på "programmet" mitt i dag. Den ene er å besøke dyrlegen. Gamle hunder har sine plager. 12 år blir han i august. Har begynt å få vorter og kuler rundt omkring på kroppen, og av og til klør han det opp til sår. Dessuten tror jeg han kan behøve en tannrens.

Den andre er å trene. Er så fornøyd med at jeg er komme tilbake i trening.  Ikke seks dager i uka som jeg drev på med en periode. men trening som gir overskudd. Og det har sine positive virkninger. Og en av dem er en sakte med sikker vektnedgang. Uten sultekur. 

Inger Hagerup har skrevet diktet Eventyr og da passer bildet jeg tok i høst av et hus i skogen; er det en heks som bor der tro:

Jeg vet en skog med drømmesvarte trær
den som kommer dit må alltid være der

Der er det ingen fugler. Ingen sol
Men bregner vifter over ormebol.

Der lokker fluesoppens liksvøpsølv
og revebjellens røde fingerbøll.

Der henger månens falske gullgonggong
over et hus av underlig fasong.

Et pepperkakehus hvor meget skjer.
Der bor en heks. Jeg sier ikke mer.

 

 


Fru Hofflien hadde sikkert ikke likt dette....

En av de få kakene jeg baker til jul er en formkake etter en oppskrift i Tove Diesens 7x7 slag. Og det er ikke hvilken som helst kake, det er fru Hoffliens fikenkake. I tillegg til fiken er det aprikoser og mandler i den.

 

Og hvem er denne fru Hofflien? Jo, ifølge forfatteren er det en dame som drev et pensjonat på Lillehammer. Og de som bodde der ble tatt godt vare på.

 

Kaka er god, og jeg har bakt den hvert år til jul siden jeg kjøpte boka tidlig på 90-tallet. Men det er et problem. Jeg glemmer hvor stor form jeg må bruke. Stor form hadde jeg skrevet i boka. Og jeg trodde at det var den jeg brukte i dag. Men jeg har en enda større og det var selvsagt den jeg skulle brukt.

 

For kaka fløt over sine bredder inne i ovnen.  Men den smaker akkurat like godt selv om det tok sin tid å få den ut av forma.  Og varme den litt opp i micro'n og legge på litt vaniljeis; beste som finnes for meg.

 

 

 





Les mer i arkivet » Mai 2013 » April 2013 » Mars 2013
hits